Hei!

Vet du hva? Jeg er på Tomb!! Og sola skinner og det er opp i 10 grader. Ja, pluss grader!
Hvordan jeg plutselig har kommet hit? Vel, etter mye mas fikk jeg endelig lov. Bare på én betingelse: holde meg til "mat-planen".
Den var ikke så annerledes enn planen jeg har hjemme, så OK. Det skulle jeg klare!

Fram til nå har det gått bra. Jeg har spist den maten jeg skulle spise og fordelt det bra over hele dagen.
Men det kommer et "MEN" inn i bildet. Allerede før jeg dro klarte anoreksien å få plass i hodet mitt og stille begynte den å endre planen. Uten at noen la merke til det. Den fant endelig muligheten til å gjøre det vanskelig for meg igjen, og den brukte den muligheten!
Det begynte med at i steden for 1 bolle som lunsj og kveldmat ble det gjort om til en halv bolle ved hver måltid.
Så var det middagen og på planen sto det : Fisk, potet og grønnsaker.
Jeg var flink og gikk til matsalen, tok en tallerken og bestikk, og satt meg med de andre. Da vi kunne gå og ta mat fant jeg ut at det var ikke noen poteter der! Det var pommes frites. Druknet i FETT! Middagen min ble altså begrenset til litt salat og 1 firkanta cm fisk.

Torsdager er vanskelige uansett. Det er kaken etter torsdagsmøtet som er en stor utfordring!
Jeg elsker sjokoladekake og jammen var det akkurat dét i går.
Når jeg ser noe sånt blir det en stor krangel i hodet mitt, mellom den fornuftige meg og Anoreksia.
Det endte med at jeg holdt meg "sterk" og bare satt meg på en stol med venna mine. Kake sto ikke på planen min, og panikken kommer når jeg ikke holder meg til den! Etter hvert ble det for mye for meg. Det er så uforståelig vanskelig å sitte der når folk rundt deg spiser kake og er glade.
Så jeg gikk altså til rommet mitt. Dagen var ganske hektisk, fordi jeg er jo ikke vant til å gjøre så mye på én dag lenger, så det var godt å være litt alene.
Snakket litt med Jens Anders i telefonen om hvordan det blir når jeg skal opp til Sortland neste fredag, og etter det så jeg på Miss Marple. Så den ikke ferdig engang pga at jeg holdt på å sove! Det var litt godt. Det var lenge siden jeg har klart å legge meg så tydelig som i går, og jeg trengte søvn!

Nå sitter jeg i timen, men selvfølgelig har jeg valgt den dagen der det bare er kjedelige fag, hehe. Så derfor denne bloggen!
Klokka 3 tar jeg toget til Lillehammer igjen. Fant ut at jeg liker å kjøre tog. Godt å stenge resten av verden ute med musikk i ørene og en bra bok mens man drikker seg mett med kaffe. Liker det. Det får tida til å gå fort også. Håper jeg får plass på toget fra Oslo til Lillehammer, ellers så blir det ikke fult så bra. Bluhh..

Også var det noe annet.
Forrige uke var jeg hos legen for å ta blodprøver, veie meg og for å snakke med fastlegen min.
En del av resultatet på blodprøvene blir sendt til sykehuset samme dag og ettersom både pappa og mamma jobber der har dem tilgang til resultatet, smart!
Resultatet var ganske bra, men kunne vært bedre. Første gang jeg tok blodprøver (for noen uker siden) var alt enten over gjennomsnittet eller under. Den andre gangen hadde alt stabilisert seg utrolig bra. Og denne gangen var det meste i orden, men noen stoffer hadde jeg litt mye eller litt lite av. Ikke så farlig, men jeg må passe på at det ikke blir verre igjen. Det går nok bra, for jeg er jo hos legen annen hver uke!
Ellers så vet jeg ikke enda hva resultatet av den viktigste, urintesten har blitt.
Den kommer i posten om Gudvet hvor mange dager.

Sammen med fastlegen fant jeg ut at det hadde vært lurt å gå til en dietiker, så han sendte en henvisning med en gang. I følge han er det en kjempe hyggelig dame som vet hva hun driver med. Det var jo godt å høre!
I går ringte pappa til henne (ikke verst å ha foreldre som jobber i sykehuset!)og hun sa at hun gjerne ville snakke med pappa og mamma. Slik ble det, og samme dag snakket dem i hele 45 minutter!!
Henvisningen hadde ikke kommet en gang, men likevel har jeg fått time på mandag. Søren, det gikk fort! Jeg skal få snakke med hun i 1,5 time og må komme tilbake hver uke. Sammen skal vi lage en plan som jeg virkelig MÅ holde meg til og hun skal passe på vekta mi. Det gruer jeg meg til, til vekta! Tenkt om hun ikke er fornøyd med den og at hun skrive masse matt på planen!!! ÅÅh, hjelp!
Eller hva om hun ikke ser problemet? Om hun synes det ikke er noe feil med hvor mye jeg veier? Pff, da står jeg der og dummer meg ut. Nei takk!!

Jaja, det er problemer til senere. Gidder ikke å tenke på det nå. Bryr meg ikke.
Jeg får vel avslutte denne bloggen, før jeg begynner å irritere folk med klaginga mi!