Brev til Anorexius

Kjære Anorexius.

Dette brevet er et forsøk på å forklare hvorfor jeg er nødt til å avslutte forholdet vårt. Etter en stund som din kjæreste har jeg omside forstått at livet mitt ikke kan fortsette slik. Du har fullstendig kontroll over livet mitt og det er ikke sunt for meg. Årsakene til at vi har holdt ut så lenge er mange, og grunnene til at det må ta slutt er like mange og kompliserte. Alt det positive i forholdet vårt har også en negativ side. Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener.

Jeg er forferdelig glad i deg, Anorexius. Ofte kan jeg ikke forestille livet uten deg. Tankene mine kretser nesten bare om deg. Jeg legger opp livet mitt etter når jeg kan treffe deg; du er førsteprioritet. Mange dager er du selve meningen med livet. Du er det beste ved å leve. Jeg blir livredd og urolig de kveldene jeg ikke har anledning til å treffe deg, og sint når noen prøver å hindre osss i å møtes. En dag uten deg tilgjengelig kan være et helvete. Hvis jeg derimot skal treffe deg, gleder jeg meg hele dagen. For meg er du et tilfluktsted. Jeg flykter fra forventninger, kaos, og ting som burde gjøres. Du får meg til å glemme triste og vanskelige ting. Jeg får et øyeblikk fri fra alle tankene og følelser.Jeg er bekymringssløs sammen med deg. Du er trofast, og fenomenalt god til å trøste- i hvert fall på kort sikt. Jeg kan være meg selv sammen med deg; helt avslappet. Etter å ha vært sammen med deg, sovner jeg lett og sover godt.

På den annen side:Du er forferdelig sjalu, og lar meg sjelden treffe andre. Du får meg alltid tilå prioritere deg, selv når det er andre jeg burde- og helst vil- være sammen med. Du ødelegger relasjoner til mennesker som er glad i meg. Jeg finner alltid en unnskyldning overfor meg selv til å være sammen med deg. Det kan være trøst,til feiing, til avslapping, osv. Når du har gått, er jg bare fortvilet og trist; jeg orker ikke mer av deg. Dagen etter klarer jeg likevel ikke å holde meg unna deg. Slik går dag etter dag. Du forandrer meg, og gjør meg til en jeg helst ikke vil være. Du får meg til å lyve til folk jeg er glad i. Du gjør at andre mennesker ikke stoler på meg. Du ødelegger helsa mi, både psygisk of fysisk. Du påfører meg fysisk smerte når vi er sammen, og i perioder gjør du meg deprimert. Du gir meg dårlig selvtillit. Jeg føler meg ofte svak og mislykket. Du krever min fulle oppmerksomhet når vi er sammen; tapper meg for energi. Ofte er jeg sammen med deg når jeg egentlig burde sove. Dagen derpå har jeg vondt i hodet og er slapp og sliten.

Når jeg ikke harvært sammen med deg en dag eller to, drømmer jeg om deg.Jeg drømmer om at jeg ikke får treffe deg, og at jeg er helt desperat etter å se deg. Når jeg våkner, er jeg ikke sikker på om jeg er letter fordi det ikke var sant, eller lei meg. Du ødelegger konsentrasjonen min. Når jeg prøver å lese, eller ting jeg er nødt til, dukker du opp i tankene mine. Jeg trenger å være alene i blandt- i fred og ro, men du kommer selv om jeg sier at det ikke passer. Å være sammen meg deg gir meg bareen falsk ro som ikke varer.

Vi er alltid alene, du og jeg. Du vil ikke møte vennene mine. Jeg elsker disse stundene- bare du og jeg. Jeg har vurdert å gjøre det slutt mange, mange ganger, men det er så forferdelig vanskelig å gi slipp på deg- selv om jeg egentlig vet at du ikke er sunn for meg. Ofte er jeg forbanna og fortvilet over a du har ødelag så mye av livet mitt, men klarer ikke gjøre det slutt. Du får meg til å tro at jeg ikke kan klare meg uten deg. Men jeg kjenner deg nå, og har lært de sleipe triksene du bruker for å beholde meg. Og jeg vet at i lengden jeg klarer meg godt- ja, faktisk best- uten deg. Jeg vet også at jeg kommer til å savne deg masse, særlig nå i begynnelsen. Etter hvert kommer jeg imidlertid til å innse hvor mye bedre livet er uten deg, og at dette var det eneste rette.

Jeg håper virkelig at du tenker over dette før du blir sammen med en ny jente.