S står for: Sint, Sulten og Sliten

Hallo!
Det har skjedd så utrolig mye den siste uka, og jeg føler at hodet mitt kan sprenge når som helst.
Det begynte med en melding jeg fikk i timen på mandag.
Søstra mi var nemlig her i helga og hun fant ut av mine spiseproblemer. Det hadde hun fortalt til kontaktlæreren hennes, som også har vært min kontaktlærer i 2 år, og hun har igjen fortalt det til mamma.
Meldingen jeg leste var altså fra hun, og det sto at de var beskymra og måtte ringe hjem. Ja, det var altså da jeg fikk panikk og løpte ut av klasserommet. Da jeg satt i gangen, ettersom jeg hadde glemt nøkkelen til rommet mitt i klasserommet og det hadde blitt for flaut å hente den igjen, leste jeg en annen melding som var fra mamma. Shit! Hun hadde allerede blitt kontakta!
Det sto noe sånt som ; jeg snakket met læreren i stad, og at hun var så utrolig glad i meg og detta skulle ordne seg alt sammen.
Hun tok det heldigvis kjempe bra, og nå får jeg hjelp.
Den hjelpa godtar jeg, men det vil ikke si at det er lett eller at jeg synes jeg trenger den. Men OK.
Det letter så sinnsykt mye at jeg slipper å juge til foreldra mine og resten av familien. At jeg rett og slett kan snakke helt åpent om det med mamma og pappa. Det føles bedre.
Egentlig er jeg bare sint. Sint på meg selv og sint på maten. Sint for at en trenger mat til å leve!
Sliten av alle tankene som krangler inni hodet mitt, og sliten fordi jeg mislykker på skolen. Og sulten, selv om jeg ikke vil.
Nå må jeg kanskje begynne å gjøre noe med økonomitimen.. får ikke ut så mye av det når jeg skriver blogg, men måtte bare kvitte meg med en del tanker. Sette ord på de.
Anne <3