Au revoir Jolien

Tsja, nå er altså Jolien tilbake i Nederland og jeg sitter alene i Lillehammer.
Skulle virkelig ønske jeg kunne blitt med! Savner nederland kjempe masse og ikke minst familien og mine venner der nede!!

Uka har vært ganske bra og jeg har hatt det kjempe koselig med Jolien(!!), men hadde en god del nedturer også.. Besøk og påske betyr som regel at det er masse god mat og godteri, og jeg frykter jo det! Likevel har jeg spist kjempe masse synes jeg, og derfor har jeg ikke hatt noe særlig god samvittighet. Hele kroppen skriker etter mat -døgnet rundt- og når jeg på måte "godtar" det, er det den stemmen i hodet som blir drit forbanna! Det er bare så forferdelig frustrerende!! Jeg er en sånn enten/eller person; Enten så blir det ingenting, ellers så skal det være alt. Punktum. Klarer sjelden å finne en ting imellom. Enten så spiser jeg ingen ting, eller så spiser jeg masse! Jeg trenger hjelp til den delen. Første valget er jo å la være å spise, men ettersom jeg må så gjør jeg det.. men når jeg først begynner så er det akkurat som om jeg sier til min mage at det er greit å spise (noe det selvfølgelig er for oss mennesker, men den onde stemmen sier noe annet) og at det ikke gjør noe. Så da kommer sult-følelsen tilbake og den forsvinner ikke. Aldriiiii!! Det jeg synes er det aller verste er at jeg ikke klarer å kjenne igjen følelsen av å være mett lenger. Ikke på en god måte hvertfall!
I går skjedde det ca 4 eller 5 ganger at jeg plutselig begynte å grine, skjelve, slå, sparke og ble sint.. Sikkert av frustrasjon. Frustrasjonen som kommer av å ikke ha kontroll over ting (maten->kroppen) lenger.
Synes så utrolig synd på pappa og mamma som prøver å hjelpe meg, men som verken kan eller klarer å skjønne det 100%.

Ellers så lengter jeg etter å være på skolen. Det jeg tenker på hele tida er om jeg kommer til å klare dette skoleåret eller om jeg må gå 2. klasse en gang til. Jeg har så lyst til å bare fullføre skolen, 2. og 3. klasse, slik at jeg etter det kan bo i Nederland og studere der, sammen med Jolien.
Det er det som er planen; Studere i NL. Fant en skole der det faktisk er mulig å gå selv om man kommer fra utlandet. Det eneste som skal til da er en diplom som er på ca likt nivå som hbo (studiekompetanse) og da skal man ta en slags eksamen for å se om man kan klare det eller ei. Jeg kán jo nederlandsk, så bare jeg lærer meg litt grammatikk igjen så skal ikke det være noe problem.
Men ja, akkurat nå ser alt veldig negativt ut i mine øyne. Jeg vet jeg spiser igjen og alt det der, men jeg ser ikke hvordan jeg skal klare dette skoleåret!!! Jeg vil så gjerne. Men hvordan!? Jeg er 110% sikker på at hvis jeg snart drar tilbake til Tomb, at alt kommer til å bli som det var. Lite mat og mye alene på rommet mitt. Tankene skremmer livet av meg. Problemt er bare at jeg ikke VIL bli som før. Jeg synes jo at jeg var feit! Klarer ikke å takle det.. jeg VIL ikke bli slik igjen. Trives som tynn, og frykter hver eneste kilo som jeg må legge på meg. Jeg er på god vei forresten.. Stapper i meg masse mat, og helst det jeg ikke trenger en gang! Hater påske! Og i morra er det bursdagen til Evelien og Maaike!!! ENDA MERE MAT!!!!
FY SØREN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Jeg har til og med begynt å spise i skjult, uten at noen vet om det. Bare jeg og maten. Helt alene. Kan ikke folk her i huset slutte å kjøpe og lage så innmari mye GOD og kalori-rik mat!
Begynner å lure på om jeg er gal? Hva i helvete er det som feiler meg??
Anoreksi du liksom! Jeg spiser jo, gjør jeg ikke?? Jeg er sulten for pokker!

Heldigvis skal jeg til legen i morra! Gruer meg til å måtte stå på den forbanna vekten, men gleder meg til at de skal stikke meg i armen for å ta blodprøver og til å snakke med legen min. Lurer mye på om alt er lik det var forrige gang. Bra altså.
Jeg er forvirra. Prøvene gir bra resultater, så hva gjør jeg da her hjemme? Hvorfor kan jeg ikke være på Tomb, der jeg skál være? Der jeg kan være med på KRIK og torsdagsmøter og der jeg kan gå ut å jogge uten å først måtte ta bussen ned til Lillehammer ettersom det er kjedelig å jogge fram og tilbake her i hagen.. Der ingen sier at jeg ikke får lov å BEVEGE meg!!!

Det er rot i hodet mitt. MYE rot, og det jeg helst vil er at jeg for alltid kan være slik jeg er nå.. bare gladere, mer energisk og mindre problemer med å konsentrere meg! Jeg vil klare meg alene og avslutte dette skoleåret slik at jeg kommer inn i 3. klasse til neste år, sammen med de jeg bryr meg om mest der på Tomb! Etter det skal jeg bort. Vekk her fra og til nederland der jeg skal studere det jeg har mest lyst til. Der jeg kan sykle, det jeg liker så godt. Der jeg kan besøke familien så mye jeg vil, og der jeg kan klemme Anneroos så mye jeg vil. Der alt er som jeg har savnet så fælt i 4 og et halvt år.

-HUFF-