Life goes on, men akkurat nå står tida "stille" for meg.

HELLUU!!

Jolien skrev i et brev til meg at "her går livet videre, mens for deg står tida nærmest stille". Og så sant det skulle være! Av og til føles det slik at jeg ikke kommer meg noen steder. Skole står jo helt stille, og jeg føler at jeg står "parkert" når det gjelder å trene. Det får jeg nemlig ikke lov til, og det gjør meg kjempe rastløs. Jolien kan sykle masse, står på skøyter og rulleskøyter. Det er dét som er livet. Ikke det å sitte hjemme og kjede seg!

Men selv om tida står stille for meg, så har jeg fra og med den uka her masse å gjøre! Og da mener jeg masse!
Legebesøk annen hver uke, fysio annen hver uke, dietikeren hver uke, tannlegen på torsdag.. Og nå, i dag, har jeg også begynt med BUP.

I går var jeg altså hos dietikeren for første gang. Hvordan det gikk? Jo, jammen ble jeg sjokkert da jeg så planen min! Det er en stor forandring.. Jeg levde så å si på 3 rundstykker og litt middag om dagen, men nå ser det slik ut for meg:
Frokost: 2brødskiver- begge med smør. 1 med skinke og 1 med ost. + 2dl lettmelk (1glass)
Lunsj: 2 brødskiver- begge med smør. 1 med makrell i tomat og 1 med leverpostei. + 2dl lettmelk
Mellom måltid: 1 stk. frukt
Middag: halv porsjon (1potet, mye grønnsaker og en halv porsjon kjøtt/fisk/egg).
Kvelds: 1 brødskive & 1 knekkebrød. Begge med smør. 1 med skinke, 1 med ost. + 2dl lettmelk
Senere: 1 gulrot + drikke (kaffe, te, vann).
I tillegg må jeg ta en eller annen vitamin/jern tablett og 5ml tran.

Første inntrykket jeg fikk av dietikeren min var: Hjelp, skal jeg møte hún hver uke?
Hun hadde knall(!) rosa lepper og en t-skjorte i samme skrekkelige fargen.
Ellers så er hun gammel. Ikke slik bestemor gammel, men hun er sikkert i 60-åra.
Egentlig var hun ikke så ille. Hun var faktisk ganske grei og sånt, men det er bare ikke min type hvis du skjønner. Men OK, det kunne vært verre. Får vel være "fornøyd" med hun her, for hun er flink, det er det ikke noe tvil om.

Jeg har vært flink og holdt meg til planen, både i går og i dag. Faktisk så er det ganske godt med litt mer variasjon, men jeg hater det samtidig!! Hater det skikkelig! Den matplanen gjør meg nemlig mer sulten enn jeg allerede var, og jeg liker ikke den følelsen i kombinasjon med mettheten. Forvirrende ja, jeg klare å føle meg sulten og mett sammentidig! Gal gjør det meg!! Har regnet ut (får egentlig ikke lov å telle kalorier lenger) at det ligger på 1200-1300kcal om dagen!
Fy flate, det er masse masse masse! Da det var opp til meg selv så lå det på 500-700 kcal..! Mamma Mia, halleluja, og så videre! Blææ

Og så var det BUP da. Ditt skulle jeg i dag, time 12:30.
Klokka 9 dro jeg sammen med pappa til sykehuset. Han skulle jobbe og jeg skulle underholde meg selv på kontoret hans i flere timer. Sammen spiste vi frokost og lunsj, det var mest derfor at jeg måtte bli med; Dietikeren har sakt at jeg må spise sammen med noen så mye som mulig. Og sånn har det blitt.
Anyhow, jeg prøvde å konsentrere meg på norsk/engelsk lekser, men det gikk ikke, så jeg ga opp og så på film i steden for. Så på i noen minutten, pause, så litt igjen, pause, se, pause, se.. Klarte ikke å konsentrere meg om "imagine me and you" heller. Sliter med det om dagen, konsentrere meg.
-Oi, jeg snakker meg bort i noe annet nå. BUP, det var det jeg skulle si.
Da jeg kom ditt, 12:25 hadde jeg virkelig ingen aning om hvor jeg skulle gå hen, så jeg bare satt meg på en stol i noe som liknet en venterom. Veggene der var oransje-rosa aktige og kjempe "fine". Nei, æsj. Stolene som sto der var absolutt høydepunktet i rommet. Røde og ganske behagelige i forholdt til stole i pappas kontor der jeg hadde ventet så lenge.
Etter 10 minutter venting var klokka altså over halv, og jeg begynte å lure om jeg hadde gått til riktig sted. Så falt øyene mine på et skilt der det sto "Henvendelse i administrasjonen. (?) Ja, problemet var bare at jeg ikke fant noe som het "administrasjon". Så jeg ventet og etter en stund var klokka så mye som 1300. Ble litt urolig av å sitte der med tanken om at jeg kanskje var på feil sted, så jeg sendte melding til faren min og etter 2 minutter var han også der. Men akkurat i det pappa kom, kom Trude, psykologen min. Hun trodde visst at hun skulle møte meg 1, og ikke halv. Feil. Samma det, jeg fikk et bra inntrykk av henne uansett. Hun så ung og snill ut. Først så snakket vi litt med pappa i tillegg, men etter et kvarter gikk han og da var jeg, thank god, alene med henne, Trude.
Det var ikke så lett. Hun spurte ikke om så mye og det var opp til meg selv. Sa at jeg ikke visste hva jeg skulle begynne med, så da stilte hun noen spørsmål.. Ikke mye, men nokk. Skal ikke gå mer inn på hva hun spurte om, det holder jeg for meg selv, men ettersom dette var første møte var det mest om hva som var problemet og litt generellt om familien/livet mitt.
Greit nok, men neste gang blir verre.

Pfuu.. nå forstår jeg om du ikke skjønner noe av det jeg har sakt! Det ble litt rotete. Ja ja.

Snart er det middag. Poteter, brokkoli og Torsk. Godkjent av meg, eller Anoreksia kanskje. Torsk innholder lite kcal, og for brokkolien gjelder det samme.

Vet du hva, jeg lever et ganske så kjedelig liv i det siste. Alt livet mitt handler om er mat. 24 timer hver dag. 7 dager i uka. Det påvirker alt, og gjør meg sint.
Nå som jeg ikke kan gi Anoreksia hva den vil, får jeg ofte sånne skikkelige utbrudd. Uten at jeg forstår det helt selv blir jeg sint eller begynner jeg å gråte. Til vanlig hadde jeg tatt sittups eller ville jeg gått ut for å løpe en runde eller 2, men nå får jeg ikke lov til det, og jeg realiserer meg at jeg gjør noe annet i steden for; nemlig å slå hodet inn i veggen. Selvfølgelig ikke så bra, men hvordan kan jeg ellers bli kvitt frustrasjonen? Spille piano? Male? Næh, det er jeg alt for rastløst til i sånne stunder.

Da jeg kom hjem for cirka en time siden ga Maaike meg et brev som hun hadde funnet i postkassa. Det var fra legen og hadde med seg nyhetene om helsen min. Om det var protein i urinen min, mere nøyaktig. Ja da, jeg har i steden for å klarte opp fjellet, rullet langsomt ned igjen! Helvete heller, men så glad som jeg var samtidig! Alt er så dobbelt. Helvete fordi det vil si at jeg vipper på grensa til å ødelegge nyrene igjen, og yes fordi det at jeg blir syk vil si at jeg har klart å holde vekta mi nede!!
Dette sto i brevet:
Under ser du svar på blodprøvene vi tok sist. Du har nok fått i deg mindre næring enn sist. Vekta har gått noe ned (47 kilo med klær, utan sko) -YESYES- og du har nå protein i urinen. Nye- og elektrolitt verdiene virker rimeleg greie, men kreatinin stig litt frå sist. Kroppen din seie frå at den ikkje har det særleg bra. Du har en BMI på ca 16. Hvis den kommer på 14 må du legges inn på sjukehus.

SKRIVER KANSKJE MER SENERE; NÅ ER DET, ja du gjetter riktig, MAT!